StructureScan: Blücher ligger på 95 meters dybde i Oslofjorden.

Bildene er tatt av Jarle Lyse hos Asker Båtservice
  

Lowrance StructureScan har fanget inn Bücher på 95 meters dybde i Oslofjorden. Blücher ligger med bunnen opp. De øverste StructureScan bildene er tatt med Simrad NSE.

Weserübung-Nord, det tyske overfallet på Norge:

Blücher var førende skip i invasjonsgruppe 5, og sammen med krysserne Lützow og Emden, og noen mindre skip, brakte det invasjonsstyrker bestemt for Oslo. Blücher med 1 000 soldater, ledet den tyske flåten idet den nærmet seg den mørklagte Oscarsborg Festning på Kaholmen i Drøbaksundet.

Klokken 04:21 norsk tid 9. april 1940 åpnet festningen ild mot «Blücher»; fortets tyskbygde 280 mm-kanoner engasjerte krysseren på en avstand av mellom 1 600 og 1 800 meter. Det første prosjektilet traff «Blücher» i stridsmasten like akter om broen. Her ble artillerioffiser II, Puchammer, sjef for luftvernartilleriet drept. Den andre trefferen fra hovedbatteriet traff nær flyhangaren mellom aktre mast og skorsteinen. Dette skapte et inferno av flammer og røyk midtskips frem til forre mast. Festningen kunne bare skyte disse to skuddene, da personellet på 30 var utrente rekrutter som brukte lang tid på å lade kanonene. «Blücher» var dessuten kommet for nær og ute av disse kanonenes skuddfelt.
Returilden fra «Blücher» hadde liten virkning. Artilleriet pekte for høyt. Det tunge sjøartilleriet ble ikke avfyrt da de ikke fant egnede mål.
De sekundære, norske kystbatteriene bombarderte «Blücher» med skudd fra småkalibret 57 mm-ild fra Husvik på fastlandet på Drøbaksiden - ment til forsvar av fortets minefelt (som ikke var lagt) - og 15 cm-kanoner på Kopås på østre side av fjorden, mens «Blücher» brant kraftig. De større kanonene ødela mye ombord mens ilden fra 57 mm-kanonene ble fokusert mot overbygget og antiluftskytset. Ildgivingen undertrykket «Blücher»s lette artilleri mens hun sakte seilte forbi fortet. Husvik-batteriet måtte evakueres mens «Blücher» passerte og skjøt med det lette luftvernartilleriet rett ned i batteriet. En 15 cm-granat fra Kopås ødela roroverføringen mellom bro og rormaskinen. Skipssjefen klarte da å nødstyre med motor og propell. Fartøyet kan håndstyres fra rormaskinen, men det kan ha vært nødvendig med kurér for å overbringe rorordre, noe som ville tatt for lang tid.
Tyskerne kjente ikke til torpedobatteriet på nordre Kaholmen. Det var bygget i 1901, innsprengt i fjell. I fjellhallen er det tre doble avfyringsrammer. Når disse er ladet, blir de låret ned i sjøen og torpedoene skytes ut via tre undervannstunneler. Torpedoene var østerriksk-ungarsk bygget i Fiume, Ungarn (i dag, Rijeka, Kroatia).
Første treffer kom trolig i det aktre av kjelerommene under broen. Det andre traff trolig turbinrom 1. Tilsammen satte dette alt fremdriftmaskineri ut av spill. De dampdrevne generatorene falt snart ut og mye av det elektriske falt ut, kun dieselagregatene fortsatt å gå til fartøyet sank. Hun drev uten kontroll i den trange fjorden, og da resten av den tyske flåten så torpedoene eksplodere, trodde de feilaktig at «Blücher» hadde truffet miner, og avbrøt angrepet. Oslo ble derfor ikke invadert om morgenen som planlagt. Før flåten kunne trekke seg tilbake, ble «Lützow» truffet tre ganger av Kopaas og skipets kanontårn ble ødelagt mens hun bakket ut i fjorden og ut av de norske kanonenes rekkevidde.
Av mannskapet på 1 308 mann, omkom 830 i det kalde vannet. Enkelte kilder antyder et noe lavere tap - kanskje ned mot ca. 400 mann.

Forsinkelsen av invasjonen av Norge ga det norske kongehuset, regjering og storting tid til å evakuere. Også norske gullreserver ble flyttet i tide.