Mimretur på Hurdalsjøen

Roy Idar og jeg prøver litt fiske i gamle kjente trakter på Hurdalsjøen.
Det var her eksperimenteringen med trollingfiske startet på midten av 90 tallet. Den gang var det ikke noe fancy utstyr i båten. Båten var en Mørebas 16,5 fot med 40 hk totakter motor hvor eksosen slo inn i båten. Vi gikk derfor over til elektrisk motor, og på hver tur hadde vi med 3 stk nyladet bilbatterier for å klare hele fisketuren. Vi samlet sammen de stengene og snellene vi hadde tilgjengelig, og wobblere ble sjeldent kjøpt inn. Den gang gråt vi nesten når vi mistet en wobbler, for fiskeskrinet inneholdt kun 7-8 wobblere. Etterhvert så begynte vi med planerbord, dvs oterfjøler, for planerbord hadde vi ikke råd til. Planerbordmasta var ei 50 mm Pvc-rør på ca 2,5 meter. Problemet var at masta bøyde seg ganske mye, og stakk vell til slutt kun 50 cm over taket på båten. Planerbordklypene var knyttet fast på hver 5 meter på lina, noe som betydde at hver gang det beit på en fisk, så måtte vi dra inn planerbord/oterfjølene helt inn til båten slik at vi fikk tak i klypene. Slik fisket vi i over ett år før vi fant ut at klypene glei av seg selv på planerbordlina. Mange gode minner herfra, og den beste lærdommen var vell tolmodighet, for det gikk ca 30-40 timer mellom hver ørret vi fikk.

Tilbake til dagen fiske. Her er vi utpå i topp utrustet båt, og fiskeskrinet er stappfullt med wobblere og masse annet. Allikevel skjer det ingenting, men den som venter, venter ikke forgjeves.